Referat:

Møte med Forbrukeravdelingen i Barne- og familiedepartementet.

Fra: "Knut Yrvin"

Tema: Om møte med Forbrukeravdelingen i BFD

Dato: Thu, 3 Jan 2002 17:38:25 +0100

Som nevnt tidligere ble skolelinux-prosjektet invitert til Barne- og familiedepartementets Forbrukeravdeling.

URL: http://odin.dep.no/bfd/norsk/dep/om_dep/p10001629/004051-990016/index-dok000-b-n-a.html>

Departementet ønsket en orientering om den forbrukerpolitiske betydning av fri programvare med norsk skole som eksempel. Temaene var:

- avtaleforvatlning innen programvare
- lukkede dokumentformatere
- norsk, nynorsk og samisk språke
- om skolen skal betale for produkt- og merkevaresalg?

I kortversjon ble følgende presentert fra min side. (Da dette var et internt møte velger jeg å avstå fra og fortelle om hvilke synspunkter departementets folk hadde på møtet, men gjengir det jeg snakket om):

- Arbeidsflaten KDE på nynorsk og fransk, en videosnutt, og import av Word-dokumenter i OpenOffice.
- Erfaringer med Linux på Bjerke vgs. med fokus på driftstabilitet, språk og pris. Fri programvare er størst på Internett (med underbyggende statistikk).
- Ulovliggjøring av retten til å bytte kopier av programmer til privat bruk gjennom et nytt EU-direktiv. Dette med Jon Bings kildesjekkede kommentar til den rettspolitiske begrunnelsen bak lovvedtakene, og at InfoSoc-dirketivet går for langt i vern av "Technical Protection Devices".
- Kopisperrer, og rapporteringsplikt som sementerer en ubalanse mellom forbrukere og forvaltere av den industrielle opphavsrette. Noe som medfører betydelig økt bruk av aktiviseringsnøkler gjennom fjernregistrering, og overvåkning av oss som forbrukere.
- Problemet med "TV med lenestol på kjøpet", eller kort sagt tilgift. Forbrukermyndighetene må ha sovet i timen når de stilltiende har sett Microsoft legge ved sin nettleser i operativsystemet, og integrert produktet med operativsystemet som hindrer konkurranse.
- Problemet med tilleggstjenester du nærmest må abonnere på, som bank-, og internett-tjenestene Hailstorm og Passport.
- Underpunkter jeg tok opp var datasikkerhet med sårbarheten til bestemte datasystem slik Gartner Group, og Netcraft ser det. Jeg tok også med en stabilitetsundersøkelse der en har stabilitetstestet forskjellige Unix- og Windows- plattformer.
- Økningen i datavirus fra 1/1400 virus pr. epost i 1999 til 1/74 i desember 2001. Gartner Group anbefaler fullstendig omskriving, og offentlig gjennomgang av Windows XP før dette kan anses som trygt.
- En deloppsummering rundt hvordan forvaltere av den industrielle opphavsretten presser eneretten gjennom kopisperrer, rapporteringsrutiner, og tilgift.
- Så viste jeg til den avtalefestede frihet i bruk av fri programvare: Med fri programvare du rett til å:
1. bruke programvaren etter eget ønske, på ubegrenset antall maskiner
2. tilpasse programvaren til spesiell behov. Inkl. feilretting, forbedring, utvidelser og retten til å studere virkemåten til programmet
3. videredistribuere programvaren til andre forutsatt pkt. 1 og 2, og at kildekoden er tilgjengelig.
- I lys av dette fortalte jeg hvordan norske skoler betalte hundrevis av millioner i produktlisenser, der skolene fungerer som et regulært utstillingsvindu for bestemte merkevarer såfremst elevene bruker internett, eller jobber med elektroniske dokumenter.
- Videre fortalte jeg om lærere som drev opplæring i produktbruk med parallell til kjøreopplæringen der en faktisk lærer å ferdes trygt i trafikken, ikke å bruke ett bestemt bilmerke slik skolene betaler hundrevis av millioner for å få til.
- Jeg stillte spørsmål om forbrukermyndighetene hadde overlatt brukerinteressene til merkevare-leverandører, monopolister, og firma som benytter seg av produktovervåkning for å sikre eiendomsretten - på bekostning av datasikkerhet, brukervennlighet, pris, og ytringsfrihet.

Oppsummeringen var en firefeltsanalyse av brukerinteressene, eierinteressene, og samfunnsinteressene i forhold til bruk av dataprogrammer, og elektroniske dokumenter.

Forskjellige personer fra departementet stillte en rekke spørmål under møtet som varte betydelig lengre enn avtalt. Departementets jurist med IT som fagfelt fikk overlevert tilsammen i underkant av 150 sider dokumentasjon alt fra EFN-s forskjellige pressemeldinger, to kronikker av Gisle Hannemyr, Gartner Group artikler om sårbarhet, NSA-s sikkerhetspolitikk, Statskonsult-rapporten,til en rekke EU-ting om fri programvare, datasikkerhet, og forbrukerpolitikk.

En leder i Forbrukeravdelingen mente vi burde treffes igjen. Han mente det hele var litt for kort til å få nok utdypning av forskjellige felt.

Videre var det en annen som trakk en raskt kobling mellom ustabiliteten, og usikkerheten ved bruk av datasystemer opp mot manglende oppslutning rundt e-handel. Kunne det være slik at Handelsdepartementet her hadde en forklaring på hvorfor folk ikke handlet på nettet?

Heldigvis har jeg jobbet med bank og finanssystemer fra innsiden, og kjenner litt til hva slags plattformargumenter, og IT-sikkerhetsargumenter som blir brukt - noe som også er først som bevis i en arbeidsrettsak der jeg ble innkalt som vitne. Her mente jeg at det var i nærheten av utrolig at banker ekskluderte f.eks. brukere av Mac som tilfeldigvis leveres med nettleser fra Microsoft, mens ved bruk av Microsoft sin nettleser på Windows får en tilgang til sin Internett-bankkonto. Jeg benyttet annledningen for tredje gang å nevne hva slags runder en gjør i W3C og IETF for å sikre standarder, og hva slags sikkerhetsmekanismer som ligger i de forskjellige applikasjonstjenere med mer. Jeg sa til vedkommende at en rekke banker ser ut til å argumentere faglig feil i omgang med persondata, og mye er ugjort i forhold til elementære forbrukerspørsmål.

Det ble også spurt om Departementet kunne nevne Skolelinux i ofisielle sammenheng. Jeg mente de burde nevne hvilken som helst utgave av Linux (og andre frie unix-er) da vi leverte oversettelser og oppsett tilbake til programvareutviklere på nettet - noe som gjør at alle distribusjoner får glede av arbeidet med Skolelinux.

mvh Knut