Manifest:

Manifest for Linux i skolen

Utkast til manifest ved Ole J. Utnes - juni/august 2001
(Formuleringer hentet fra GNUskole, OpenText.org og fra GNU.org.)

Formål

  • Formålet er å lage en praktisk beskrivelse av hvordan man kan utnytte Linux og åpen programvare (også kalt Open Source) i skolen i Norge.
  • Formålet er også å skape et forum for diskusjon og utveksling av praktiske råd og erfaringer mellom systemadministratorer på skoler, som i større eller mindre grad benytter Linux og  annen åpen programvare.
  • Vi vil gjerne være med på å støtte en utvikling av programvare, som er tilpasset norske skoleforhold, for eksempel oversettelse av utenlandsk åpen programvare og utvikling av verktøy.
Definisjoner

Med Linux mener vi ikke bare det spesifikke operativsystemet, men også GNU og det som i dag kalles Open Source - på norsk åpen kilde eller åpen programvare.

Linux er utgitt under GNU's GPL (General Public License). Navnet GNU stammer fra GNU-prosjektet,som blir drevet av FFS (Free Software Foundation) og som har til formål å skape et komplett, fritt tilgjengelig, Unix-kompatibelt programvaresystem.

Med skolen mener vi hele skolen i Norge: grunnskole, ungdomsskole, videregående skole, høgskoler og universiteter samt andre skoletyper som folkehøgskole og lignende.
 

Begrunnelse

Retten til kunnskap eller friheten til å lære er et sentralt prinsipp i vår norske skole. Den tanken kommer også til utrykk i GNU-prosjektet: ("Free software is a matter of freedom: people should be free to use software in all the ways that are socially useful.")  Fri programvare er et spørsmål om frihet: folk bør ha frihet til å bruke programvare på alle måter som er sosialt nyttig.

Vi mener at skolen nå er moden for Linux og åpen programvare.

Etter vår erfaring er det i dag mulig å benytte åpen programvare til alle de funksjoner en moderne server har i en skoles nettverk, både internt på skolen og eksternt. Mange steder, spesielt i høgskoler og universitet benyttes Linux som servere.

Det er også mulig å benytte åpen programvare i stadig flere av de funksjoner en arbeidsstasjon har. Det er spesielt innenfor dette område at Linux i skolen kan bidra med praktiske løsninger ved å oversette viktige programmer til norsk og utvikle en brukervennlig arbeidsflate (desktop) på arbeidsstasjonene, tilpasset de forskjellige skoleslagene.

Det at Linux og åpen programvare er fritt tilgjengelig vil medføre store økonomiske besparelser for skolene. De slipper å betale dyre lisenser for programvaren.

Vi mener det er viktig å kople skolenes datasystemer opp mot Internett. Linux er jo et "ektefødt barn" av Internett og måten Linux ble utviklet på viser det positive ved Internett. Folk over hele verden samarbeider, deler kunnskaper og lærer av hverandre.

I forbindelse med Internett og datasikkerhet egner åpen programvare seg best til å lage sikre løsninger pga. den åpne kildekoden.

Vi mener at den norske skolen har klare krav og forventninger til datasystemer i forhold til morsmålet. Det er derfor viktig at programvare, dokumentasjon, brukerveieledninger og lignende finnes på bokmål, nynorsk og samisk. Åpen programvare gjør det letter å få til oversettelser og det finnes allerede flere gode eksempler på dette.

Metode

Når mennesker samarbeider om å utvikle noe kan det skje en eksponentsiell forbedring. Linux var og er et eksempel på en slik form for samarbeide og det er også premissene bak all åpen programvare. Denne samarbeidsmetode kan også utvides til å omfatte åpen tekst (Open Text) - det vil si arbeider som ikke er programvare, men tekster som for eksempel brukerveiledninger, undervisningsmateriell o.l. Den frie tilgjengeligheten gjør at alle kan bruke det, tilpasse det og bidra med forbedringer.

Linux i skolen må selvsagt benytte denne metoden i alle sine forskjellige prosjekter.


[tilbake]